NORGE: Ståle Solbakken. Landslagsets nye trener.

Kommentar: Slik bør Solbakkens første Norge-ellever se ut

Kim Robin Haugen

7. desember 2020

Fotball

Nyhetsvarsel | Sportsbibelen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har sett på hvem som bør starte når Ståle Solbakken leder landslaget for første gang.

Endelig har Norges Fotballforbund fått tak i treneren de så sterkt har ønsket seg, Ståle Solbakken. Ansettelsen av Solbakken er en førjulspresang til det norske fotballfolket, av ypperste kvalitet.

Vi skal ikke dvele for mye rundt Lars Lagerbäck sin sorti, men det er på sin plass å takke av en fag- og hedersmann, som har gjort mye bra for det norske landslaget.

Han har hatt gode resultater, gitt en rekke unge spillere muligheten, men dessverre har han feilet på oppløpssiden, slik flere har gjort i samtlige kvalifiseringer etter EM i 2000.

BETENKT: Norges tidligere landslagssjef Lars Lagerbäck på pressekonferanse.

Når Solbakken tar fatt på jobben mandag, har han en formidabel jobb foran seg. Formidabel i den forstand at det ligger en klar forventning om at han leder oss til et mesterskap. Denne forventingen ligger selvsagt ikke bare hos folket, den ligger hos han selv også, naturlig nok vil mange si. Solbakken flagget selv at han vil ha mislyktes, hvis han ikke fører Norge til et sluttspill i løpet av sin 4 års kontrakt.

Hva får så Norge med Solbakken som ny trener? Det er helt uomtvistelig at de får en dyktig fagmann på taktisk høyt nivå, som evner å være tydelig i egen spillestil, ta hensyn til motstandere der det er spesielt nødvendig og ikke minst vise en aktiv kampledelse, noe enkelte savnet under Lagerbäck.

Det er heller ingen tvil om at Solbakken er svært dedikert og vil stille tydelige krav, det være seg ovenfor spillere, støtteapparat og NFF. I den sammenheng kan nok Solbakken være til dels krevende. Det er ikke slik at alle spillere i FCK var unisont lei seg for avgangen til Solbakken. Enkelte har vært tydelige på at han kan være for krevende og at det fantes en slitasje, som sammenholdt med delvis sviktende resultater, var avgjørende faktorer for at styret i FCK valgte å skille lag med Solbakken.

Fra et journalistisk ståsted er Solbakken sitt engasjement, tydelighet og temperament noe som kan lage litt «liv i leieren» og som helt sikkert vil gi spalteplass og diskusjoner. Det er heller ikke til å komme i fra at Solbakken på langt nær er typen som strekker hånda i været og tar selvkritikk, men det er en øvelse hvor han sitter i samme båt som veldig mange andre trenere!

Reklame: Spar over 650 kroner ved kjøp av årsabonnement på Viaplay Sport via denne lenken!

STERKERE SAMMEN: Ståle Solbakken avbildet samme dag som han ble presentert som landslagets nye trener.

Startoppstilling

Ny landslagstrener betyr også starten og slutten for mange landslagsspillere, det viser all historikk. Det er nesten umulig for en trener å komme inn uten å ha noen oppfatninger om hvilke spillere han ser for seg å ha med videre, hvilke som er ferdige og hvilke nye fjes han vil prøve ut. Solbakken kan selvfølgelig uttale seg diplomatisk, men jeg er helt sikker på når han har sett Norge i aksjon, så har han, om enn fra et litt annet faglig ståsted, tenkt at «han er ikke god nok for Norge». I forlengelsen av dette er jeg derfor helt sikker på at enkelte spillere ikke vil få flere landskamper for Norge.

Jeg har tatt en titt på spillermaterialet til Norge og gjort meg noen tanker rundt nettopp dette.

Hvis jeg skal prøve meg på en Solbakken start ellever, gitt alle skadefrie og i form, lander jeg på følgende i en 4-4-2 formasjon:

Jarstein – Elabdellaoui – Ajer – Rosted/Strandberg – Meling – Hauge/Moi – Berge – Normann – Ødegaard – Haaland – Sørloth/King.

Nedenfor går jeg grundigere gjennom hver lagdel.

Har du sett Sportsbibelens Instagram? Følg oss her!

MENINGSBÆRER: Kim Robin Haugen.

Forsvar

I enkelte perioder har forsvaret fremstått som en liten akilleshæl, litt overraskende med tanke på Lagerbäck sin historikk, kompetanse og defensive struktur i de lagene han har trent tidligere. Men en trener kan ikke gjøre jobben selv, det må spillerne gjøre og da blir selvsagt et plausibelt spørsmål om han har gode nok spillere.

Uten å nevne alle sidebacker, burde spillere som Omar Elabdellaoui og Birger Meling være selvskrevne. Jonas Svensson, Martin Linnes og Andreas Vindheim burde være høyaktuelle, mens det burde brenne et blått lys for Haitam Alesaami som har levert svært varierende prestasjoner. Julian Ryerson, Daniel Granli, Fredrik Bjørkan, Erlend Dahl Reitan, Birk Risa, Marcus Holmgren Pedersen og en eventuelt omskolert Edvard Tagseth er noen av andre mulige kandidater, gikk riktig utvikling.

Ser man på stopperplass er det en ganske så annen saga. Kontinuitet, dog med konkurranse, er viktig på denne plassen, som må ha skapt en hel del hodebry for Lagerbäck. Ser man på de ulike stoppermakkerne som har blitt brukt, er det overraskende stort gjennomtrekk og lite heldig.

I min verden er det kun Kristoffer Ajer som er udiskutabel på stopperplass fra start. Han har duellkraft, autoritet, evner å kunne gjøre konstruktive ting med ball og viktig både på offensive og defensive dødballer. Allikevel har ikke Ajer levert overbevisende på landslaget den siste tiden og er helt nødt til å heve eget nivå.

Sigurd Rosted er en annen spiller som ikke er langt unna Ajer i kvalitet. Han er rett og slett en god forsvarsspiller som bør være fast innslag i landslagstroppen.

Tore Reginiussen har tatt farvel med landslaget, helt riktig med tanke på skadehistorikk og det faktum at det er en tid for alt. Men det er flere som bør følge Reginiussen, om enn motvillig. Even Hovland er definitivt ikke god nok for en landslagstropp og bør ha spilt sin siste landskamp. Stefan Strandberg som isolert sett har levert et par bra kamper i det siste, er en annen spiller som etter mitt syn bør være ferdig. Han ser ut som en «million dollar» i møte med særlig svakere nasjoner hvor han får tid med ballen og har spillet foran seg. Når tempoet skrus opp, og ikke minst når han blir utfordret langs bakken i fart, har han store utfordringer.

En annen spiller det har vært stille rundt er Håvard Nordtveit, en tidlig favoritt hos Lagerbäck. Nordtveit har slitt med både skader og manglende spilletid, og har i en rekke kamper på både klubb og landslag vist svakheter spesielt opp mot rene baklengsmål. Jeg tror ikke Nordtveit kommer tilbake som fast stopper for Norge.

Leo Skiri Østigård er en spennende spiller som jeg håper fortsetter den gode utviklingen. Han har gode ferdigheter, flott innstilling og en mulig fremtidig ledertype. Jeg er litt skeptisk til hans rene duellkraft som midtstopper på øverste nivå, selv om spillere som Cannavaro og Ayala, uten sammenligning for øvrig, var gode eksempler på at høyden alene ikke er avgjørende.

Reklame: Spar over 650 kroner ved kjøp av årsabonnement på Viaplay Sport via denne lenken!

Andreas Hanche-Olsen, Stian Gregersen og Marius Lode bør nevnes som andre kandidater. Førstnevnte gjennom strålende lederegenskaper, klokskap og innsats. Gregersen gjennom modent forsvarsspill og strålende utvikling. Lode som har bevist internasjonalt snitt for Bodø/Glimt, har høy fart og er komfortabel med ballen. Jeg nevner også Jacob Glesnes som en outsider, men tror ikke han er aktuell.

Helt til slutt må jeg ta med et navn som er «glemt», både av tidligere landslagsledelse og media for øvrig, Thomas Rogne. Over lang tid har en rekke midtstoppere vært innom landslaget og med tanke på antallet, er det nesten uforståelig at Rogne ikke har vært i troppen de siste 8 årene. Vi snakker om en spiller som er kaptein for Lech Poznan i polsk toppdivisjon og spiller i Europaligaen, om enn med svake resultater.

Det er totalt uforståelig at spillere som f. eks Hovland og Strandberg har vært med rekke ganger og ikke Rogne. Det henger faktisk ikke på greip og jeg håper Solbakken ser mot Polen og vurderer Rogne opp mot landslaget.

PÅ LANDSLAGET: Kristoffer Ajer.

Midtbanen

Norge har mange spennende og opplagte valg på midtbanen. Martin Ødegaard, Sander Berge, Mohammed Elyounoussi, Jens Petter Hauge og Mathias Normann bør være bankers, selv om jeg ikke er sikker på hvordan Solbakken ser på Normann. Fredrik Ulvestad, Iver Fossum, Fredrik Midtsjø, Ole Kristian Sælnes og Sondre Tronstad er andre navn som aspirerer sterkt. Så har du et kobbel av navn som Patrick Berg, Stefan Johansen, Markus Henriksen, Mats Møller Dæhli, Morten Thorsby, Ghayaz Zahid, Håkon Evjen, Kristian Thorstvedt, Simen Juklerød, Kristoffer Askildsen og en skadefri Anders Trondsen.

I forlengelsen av alle disse navnene, er jeg personlig svært usikker på om Markus Henriksen er god nok for landslaget og jeg tror egentlig ikke han får særlig mange kamper til.

Stefan Johansen er en annen som jeg tror skal slite med en startplass for «nye Norge». Det er ikke uten grunn at han får minimalt med spilletid for klubblaget og han har heller ikke levert strålende for Norge. Men han er en ærlig spiller som har fått maksimalt ut av talentet sitt og nyter stor respekt i spillergruppen. Det kan hende han fortsetter å være et innslag, men jeg tror uansett ikke han har veldig mange landskamper igjen i beltet.

PROFIL: Sander Berge for det norske landslaget.

Angrep

Uansett hvordan Norge skal spille og uansett hvor «politisk korrekt» Ståle Solbakken er i sine uttalelser om at alle må kjempe for plassen og ingen har «frikort», ja så skal selvfølgelig Erling Braut Haaland spille fra start i hver eneste kamp, så lenge han er skadefri. Haaland er pur klasse og en fantastisk goalgetter som allerede har bevist at han kan levere på det aller øverste nivået, noe som kan sies om svært få andre norske spillere.

Alexander Sørloth bør være med i troppen, selv om han ikke er i nærheten av klassen til Haaland. Problemet til Sørloth på høyt internasjonalt nivå, er at han individuelt ikke er god nok. Selvfølgelig har han duellkraft og er lei å bryne seg på, men mot god internasjonal motstand, hvor man gjerne må gjøre det lille ekstra for å score, det nivået har han ikke inne. Jeg tviler sterkt på om han vil lykkes i Leipzig, men håper jeg tar feil, for vi trenger en solid makker med masse selvtillit, som spiller ved siden av Haaland.

Joshua King må selvfølgelig også med. Det er ikke slik at Norge vasser i klassespisser som truer plassen til King i den norske troppen, i hvert fall ikke ennå. Problemet til King er flere. Han er stadig småskadet, spiller nå på et lavere nivå og har ofte problemer med mottak/medtak. Selvfølgelig er han vanskelig å spille mot i kraft av fart og fysikk, men han kommer aldri til å bøtte inn mål regelmessig.

Bak Haaland, Sørloth og King, er det flere aktuelle kandidater. Jeg håper Jørgen Strand Larsen fortsetter utviklingen og klarer å gjøre oftere det som er forventet av en spiss, nemlig score mål. Han har store individuelle kvaliteter, men scoringsraten må opp.

Tokmac Nguen som gjør det godt i Ferencvaros er en annen som bør vurderes, det har han fortjent etter en rekke gode prestasjoner på klubblaget. Skal man se på «veteraner» som Bjørn Maars Johnsen, Tarik Elyounoussi og Ola Kamara, er jeg svært trygg på at førstnevnte er ferdig på landslaget. Elyounoussi og Kamara er «cover up», hvor jeg helt klart ville valgt Kamara først.

Ellers blir det spennende å følge Noah Holm, om han kan ta videre skritt og etablere seg på laget i Vitoria (portugisisk toppdivisjon). Gjør han det, kan han fort bli en kandidat på sikt.

Selv om Solbakken til slutt ble avskiltet i FCK, forlater han «Kongens by» som nettopp en konge. Så gjenstår det å se om han kan bli det samme i eget hjemland. Det er i hvert fall ingen tvil om at rett kandidat er på plass og at han har et meget spennende spillermateriale å jobbe med – Lykke til !

Har du sett Sportsbibelens Instagram? Følg oss her!

SØRLOTH OG HAALAND: Norges nye spisspar.

Om Kim Robin Haugen: : Ti års erfaring fra TV 2 og Discovery som blant annet fotball-, tennis- og håndballkommentator. Har også vært administrativ leder for landslag i NFF, samt en lang rekke oppdrag som delegat for UEFA og daglig leder i Sarpsborg 08.

Følg ham på twitter via denne lenken: @KimRobinHaugen1