Lars Lagerbäck stemples ofte som grå og tverr i svenske medier. Landslagssjefen føler seg urettferdig stemplet etter å ha tatt igjen med journalistene.

Selv ikke fem strake sluttspill med Sverige var nok til å slippe pressens skarpe penner.

– I Sverige påstår man at jeg ikke liker mediene, men det er helt feil. Jeg har alltid hatt åpen telefon, stilt opp på pressekonferanser og relativt ofte gjort intervjuer om jeg har hatt tid til det. Men jeg tok igjen med noen av tungvekterne. Så spredde det seg at jeg ikke liker mediene, bare fordi jeg ikke holdt kjeft, sukker Lagerbäck.

Det føles nesten som det plager ham. Der Drillo her hjemme nærmest ble udødelig, selv om han også kunne ha sine fighter med pressen, fikk Lagerbäck jevnlig høre at han burde få sparken.

– Jeg liker å ta fighten. Det er litt gøy. Det blir en intellektuell utfordring. Det beste er om du kan komme på ideer som journalistene napper på, uten at de selv forstår det, småhumrer mannen som skal gjenreise norsk landslagsfotball.

Han sier han fint lever med kritikk, men at journalistene ikke slipper unna om de farer med løgner.

– Fordelen med å bli eldre, er at jeg ikke bekymrer meg så mye. Jeg har lært meg gjennom årene å forstå mediene. Dere fokuserer veldig på spillerne som ikke er med i troppen. Jeg har forstår den journalistiske vinkelen, men vi har ulike agendaer.

– Det eneste jeg reagerer på, og som har hendt i Sverige, er når det blir funnet på en historie eller vinklet som en historie. Jeg fikk noen motstandere blant tungvekterne i Sverige, for jeg tok igjen og sa ifra. Jeg liker ikke folk som juger om noe jeg ikke har sagt eller gjort. Eller når de finner på noe. En slik person respekterer jeg ikke, men jeg har ingen problemer med å få kritikk.

LES OGSÅ: Franskmann på vei til Eliteserie-klubb på overtid